Minnetale ved ”Hesten” – 17. Mai 2012

Kjære sambygdingar og gode nordmenn, gratulerer med Grunnlovsdagen!

I dag feirar vi vår fedrearv, vi tek i vare ein god og flott tradisjon. Vi feirar vår Grunnlovsdag, nasjonaldagen med barnetog i staden for militærparader som mange andre land gjer på deira nasjonale høgtidsdagar. Det skal vi vere stolte av og halde fram med, og eg ser au fram mot dagens barnetog, kor eg skal sjå bror min og alle dei andre glade og flotte ungane syngjande på flotte songar om Noreg, for å minnast Grunnlova som vi fekk av Eidsvollsfedrane i 1814. Sameleis er det flott å få syngja sterke og vakre songar her i fellesskap, det å syna einskap som nasjon er godt og fellesskapsbyggjande. Det er ein av mine favorittdagar, men so altfor sjeldan stoggar eg og mange med meg opp for å tenkja på dei som har bidrege til å gjeva oss fridomen til å få feira denne dagen, fridomskjemparane frå 2. Verdskrig som vi no minnest særskildt i denne bolken av dagens mangfaldige program.

Noreg har vore gjennom eit hardt og vanskeleg år sidan førre 17. Mai. Trass alt som har skjedd byrjar ting å falla på plass att. Eg er på mange måtar stolt over korleis vi som folk og nasjon har klart oss gjennom den vanskelege tida, som framleis vedvarar. Eg er stolt over å høyra til eit slikt folk. Og vi skal vere takksame for dei som har gått før oss, i politikk, skule, militærvesen, arbeide og andre deler av samfunnet, dei har gjeve oss ein arv vi skal bringa vidare og taka i vare. Og fridomskjemparane er nokon av dei viktigaste, kva Noreg hadde vore utan dei er eg usikker på, men det er heller ikkje poenget, poenget er at vi har dei og har hatt dei. Dei har gjeve oss ein arv vi skal gje våre born og barneborn. Vi må læra å halda på dei verdiane dei har lært oss å tenkja på, fridom. Det å vere takksam for fridomen vår er mangelvare – eg trur vi alle må ta det med oss og særleg på denne dagen, lat det verta ein dag kor vi kan få stogga opp og tenkja og takka dei som har gått før oss for å gje oss eit slikt land, eit demokratisk og flott land.

Noreg vart fritt i 1905, frå Sverigeunionen. I 1940 vart vi satt under nazistisk styre, Tyskland invaderte vårt frie land. Heldigvis var det ikkje alle som let det gå sin gang, der var nokre gode menn og for så vidt kvinner som såg det som deira nærast sagt kall å stå i mot den trusselen med sin elsk til Noreg og med det dei kunne.

Arne Garborg seier noko av det salmen i Gud signe Noregs land skriven i 1878 – ei god stund før, men som mange songar kan dei seie noko om mangt og mykje både då og no:

VÅR ELSK OG BESTE AKT
VÅRT LIV OG ALL VÅR MAKT
SKAL VERA NOREGS VAKT
TIL SISTE STUND

Dette står au på dette minnesmerket, Hesten – til minne om dei falne etter 2. Verdskrigen. Og vi er takksame for den kamp dei streva med for at vi atter skulle få feire 17. Mai her i Noreg, og her i Time kommune – det må vi lære dei som kjem etter oss og au dei som no lever – og minna oss sjølve på det særleg i dag.

Til slutt vil eg ved å leggja ned krans her ved minnesmerket for dei falne etter 2. Verdskrigen ljosa fred over deira minne og be om at vi vyrdsamt i takksamleik feirar Grunnlovsdagen med dei, våre fridomskjemparar, i minna våre. Takk.

Jeg vil bare dele med omverden dette dikt som jeg fikk på Trekk en tekst – det er ett dikt til ettertanke på denne Frigjøringsdag. Tenk at en mann kunne se frem i tiden på dette viset. Jeg har ikke særlig sans for Arnulf Øverland, men her treffer han. Og hans egen fremførelse er passende og giver en ekstra kraft i diktet.

Jeg våknet en natt av en underlig drøm,
det var som en stemme talte til meg,
fjern som en underjordisk strøm -
og jeg reiste meg opp: Hva er det du vil meg?
- Du må ikke sove! Du må ikke sove!
Du må ikke tro, at du bare har drømt!

Igår ble jeg dømt
I natt har de reist skafottet i gården.
De henter meg klokken fem imorgen!

Hele kjelleren her er full.
og alle kaserner har kjeller ved kjeller.
Vi ligger og venter i stenkolde celler,
vi ligger og råtner i mørke hull!

Vi vet ikke, hva vi ligger og venter,
og hvem der kan bli den neste, de henter.
Vi stønner, vi skriker – men kan dere høre?
Kan dere absolutt ingenting gjøre?

Ingen får se oss.
Ingen får vite, hva der skal skje oss.
Ennu mer:
Ingen kan tro, hva her daglig skjer!

Du mener, det kan ikke være sant,
så onde kan ikke mennesker være.
Der finnes da vel skikkelig folk iblant?
Bror, du har ennu meget å lære!

Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.
Og nu har vi gitt det – forgjeves, forgjeves!
Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
Du må ikke sove mer i natt!

Du må ikke gå til ditt kjøpmannsskap
og tenke på hva der gir vinning og tap!
Du må ikke skylde på aker og fe
og at du har mer enn nok med det!

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der å glemme!

Tilgi dem ikke; de vet hva de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!

Du vet jo, at skolebarn er soldater,
som stimer med sang over torv og gater,
og oppglødd av mødrenes fromme svik,
vil verge sitt land og vil gå i krig!

Du kjenner det nedrige folkebedrag
med heltemot og med tro og ære -
du vet, at en helt, det vil barnet være.
du vet, han vil vifte med sabel og flagg!

Og så skal han ut i en skur av stål
og henge igjen i en piggtrådvase
og råtne for Hitlers ariske rase!
Du vet, det er menneskets mening og mål!

Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.
Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.
Jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred,
på arbeid, på samhold, på kjærlighet!
Men den som ikke vil dø i flokk
får prøve alene, på bøddelens blokk!

Jeg roper i mørket – å, kunne du høre!
Der er en eneste ting å gjøre:
Verg deg, mens du har frie hender!
Frels dine barn! Europa brenner!

Jeg skaket av frost. Jeg fikk på meg klær.
Ute var glitrende stjernevær.

Bare en ulmende stripe i øst
varslet det samme som drømmens røst:
Dagen bakenom jordens rand
steg med et skjær av blod og brann,
steg med en angst så åndeløs,
at det var som om selve stjernene frøs!

Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. -
Vår tid er forbi – Europa Brenner!

Arnulf Øverland
Den røde fane, 1937

Mye skjer og har skjedd.

Du og meg e like som et par dråper vann
I hvert fall hvis du tør og spør han 
Eg pleier å sette på ei plate som du for meg sang 
Heilt til eg sovne i ditt fang 

Fųr såg eg ingenting og det eg såg forsvant 
Men nå ser eg alt det som du ser 
På min finger har ringen din og på ringen står det blankt 
At du er min hjerteknuser 

Lure på om du finst der ute nå 
Sende eg mine tanker kjenne du de då? 
Send meg eit hint så skal du få 

Sjųl om han forteller lite og minnene e få
Fins ting han aldri kan ta meg i frå 
Som då me sprang ųve plantasjen eg gjemte meg i strå 
Du telte til hundre eg vett at du såg 

Lure på om du finnes der ute nå 
Sende eg mine tanker kjenner du de då?
Send meg eit hint så skal du få 
Eg vanner mine planter og pleie det eg sår 
Sekundene tikker minuttene går 
Og det går dager og det går år 
Og den som lever får sjå 

Kanskje du ikkje fins lenger kanskje det e håp 
Kanskje du ikkje tenker på meg heller 
Men eg venter på den dagen at me e ute og går 
Du bųyer deg ner og eg står på tå 

Lure på om du finnes der ute nå 
Send eg mine tanker kjenner du de då 
Send meg eit hint så skal du få 
Eg vanner mine planter og pleie det eg sår 
Sekundene tikker minuttene går 
Og det går dager og det går år 
Og den som lever får sjå

Vil med dette gratulere Benedikt XVI, den 265te pave for den romersk-katolske kyrkja med 85-årsdagen i dag. Det er ein av vår tids mest tydingsfulle kristenleiar som fyller år. Må Gud signe han i liv og teneste.

Oppstandelsen - ikon

Vi er kommet til Kristi Oppstandelsesdag – Påskedagen, vi feirer Frelserens seier over døden, og over Satans tyranni. Det er fullbragt.