Jeg føler meg, hvad skal man si, uglesett av mange, mens mange også respekterer meg selv om de ikke forstår meg – samtidig har du også støttespillere som støtter og er enige med meg. Derfor vil jeg forsøke her å gi en enkel forklaring til hvorfor jeg ikke går til nadverd i t. eks. huskirke, bedehusforsamlinger osv. altså, hvorfor jeg ikke tar del i såkalt ”fri nadverd”. Mitt nadverdsfellesskap er Den norske kirke, noen ganger har jeg også vært gjest ved nadverdsbordet i Den nordisk-katolske kirke.
Jeg har den siste tiden som jeg tidligere har vært inne på begynt på en åndelig reise, jeg må få kalle det for det. Jeg er på pilegrimsferd for å finne ut hvor jeg skal være, hvilken kirke skal jeg tilhøre, hvad er rett og hvad er galt? En del av dette har vært og er å finne frem til mitt ”nadverdsståsted”, noe jeg enda holder på med. Samtidig er det et mer høykirkelig syn på nadverdens sakrament og på Jesu kirke som jeg tror er riktig, og det er slik jeg ut i fra Bibel og tradisjon ser det som rett.
For meg er nadverden noe av det viktigste i mitt liv. Aldri er Han nærmere og mer legemlig tilstede enn under nadverden. Her er Jesu legeme og blod i sannhet! Vi får del i en hellig gave gitt ved Frelseren selv til Hans apostler og senere også til alle disipler. Og efter Herrens føresegn om nadverden eter vi Hans hellige blod og legeme – forvandlet fra vin og brød.
Så, hvorfor kan da ikke legmenn forrette nadverd? Er vi ikke alle prester? Vel, det er sant at vi alle er prester, men dette handler ikke om at vi alle er prester i embedsforstand, vi skal ikke alle være prester i menigheten – her skal være hyrder, altså prester. Men dette med at vi alle er prester står det om kun en gang i Bibelen eftersom jeg har fått med meg, og det handler ikke om at vi alle er prester for menigheten, men fremfor Gud er vi alle prester. I gammeltestamentlige tider var det kun presten som kunne komme fremfor Gud, men efter Jesu komme er vi alle prester fremfor Gud og kan komme til Ham og ha et personlig forhold med Ham. Men jeg ser ikke at det handler om kirkestyre eller hvorledes kirken skal være organisert jrf. dette verset i 1. Petersbrev – det handler om vår stilling foran Gud.
Dette betyr ikke, og jeg understreker ikke(!) at der er forskjell på prester og legmenn – ingen er bedre eller dårligere enn andre, men i tjenesten, vi er kalt til forskjellige tjenester og noen skal være prester som har som oppgave å forrette nadverd med mer. Så jeg vil ha meg frabedt å få dette argument slengt i ansiktet flere ganger – det er ikke det dette handler om. For meg virker det som om likestillingskrigen er kommet som et sterkt innslag i denne sak – det er skremmende – da Kirken skal forvalte Herrens syn og ikke den moderne verdens syn på alt ting – det virker noen ganger som om dette er snudd rundt på.
Kirken har til alle tider hatt det som syn at det er biskopen, og når kirken ekspanderer og blir større og man får prester er det disse som skal forrette nadverden i biskopens sted og med biskopens løyve. Dette kommer også til uttrykk gjennom de apostoliske fedre, de første biskoper. I brev fra biskoper til de første menigheter står der blant annet i biskop Ignatius av Antiokia;
”Ingen må utan samtykket åt biskopen ta seg noko føre i dei tinga som vedkjem kyrkjelyden. Den nattverd som vert leia av biskopen eller av den han sjølv har gjeve fullmakt, skal ein halda for gyldig. Der kor biskopen viser seg, må kyrkjelyden vera, liksom den katolske kyrkja er der kor Kristus Jesus er. Det er ikkje tillate verken å døypa eller å ha kjærleiksmåltid utan biskopen.”
Dette er skrive kringom år hundre efter Kristus(altså ca. 70 år efter Hans død og oppstandelse). Jeg synes det sier litt da dette ikke er lenge efter apostlenes levetid og ikke lenge efter mange av Skriftene i det Nye Testamentet, noen av disse brev er faktisk skrevet på samme tid som skrifter i NT. Er de ikke verdt å lytte til? Man taler høyt om å leve efter de første kristnes forbillede, men gjør man det om man forkaster deres lære? Jeg sliter med å tro det og velger da å gå på de første kristnes ord og føresegn.
En annen ting som ofte blir nevnt i den sammenheng er at man i oldkristen tid hadde nadverd i hjemmene hvor den kristne menighet samlet seg. Og man mener at da må vi også kunne gjøre det slik selv uten biskop da der ikke kan ha vært en apostel eller biskop tilstede under hver en nadverdsfeiring. Vel, la meg minne om at tidene skifter – på oldkristen tid var Guds menighet forfulgt og man måtte møtes i hemmelighet ofte i hjem. Jeg tror faktisk at her var der tilstede noen med fullmakt til å forrette nadverden og jeg tror ikke den ble forrettet av legmenn, eller at det er meningen.
Til slutt. Jeg tror også at nadverdsfeiringen skal følge den liturgi som man har i t. Eks. Den norske kirke hvor man har en liturgi som kan spores tilbake til år 50-200 efter Kristus. Derfor går jeg til nadverd i Den norske kirke i hovedsak og vil ikke delta i nadverd hvor jeg mener det er feil. Dette handler ikke om å være vrang – men jeg er grunnleggende opptatt av sannheten og kan ikke da gå på tvers av dette. Nadverden er tross alt også et symbol på enhet(enighet) og falsk enhet gagner ingen.
Dette er en kort fremstilling av hvorfor jeg ikke deltar i nadverd hvor der ikke er en prest med biskoppelig løyve til å forrette sakramentet. Grovt og enkelt fremstilt så klart og det er også en ting jeg fremdeles lærer mer om og leser meget om.
I dag er det siste dagen av dette Herrens år 2011 – i morgon er det 2012. Det er med vemod og med glede eg ser fram mot dette, nye spanande ting skal skje.
Gode vener,
